Intro

Livestuff

Annet

Riddere på bærtur

En mini live

Av Terje Moe

Lørdag 17.10.98 startet en minilive ved Elsterparken i Trondheim. Vi var rundt 30 mann tilsammen, og skulle bruke ettermiddagen til å ha det gøy. Settingen var 10 riddere med oppdrag å frakte en kiste fra A til B.

Vi møtte opp ved Elsterparken litt før 1400 på lørdag. De 10 ridderne bestod av: Egil Moe, Stein Ærlend Brandser, Thomas Raknes, Trygve Jensen, Erik Ryen, Joachim Arntzen, Bjørn Steinar Gundersen, Terje Moe, Jan Raphael og Trond Farsund

Leder for følget var Stein Ærlend, for anledningen Stein Hard Stake. Oppdraget startet i hulene i vestoppfarten. Vi gikk inn i hula med freidig mot og ble møtt av et skjelett som gav oss en kiste, som vi skulle frakte. Det var bra stemning i hulene, da lyset fra faklene blafret oppover veggene og kastet grufulle skygger. Ja vi hadde da fått kisten vi skulle ha med oss og startet på turen. En tulling holdt følge med oss et stykke (Spilt av Espen Stenberg) og sprang rundt og var plagsom. Etter et stykke møtte vi på noen landeveisrøvere, og med litt kamp, så var det hele over. De kunne ikke stille opp mot 10 mann i plate!

Vi forsatte oppover stien, og etter hvert ble vi klar over at Espen manglet (Og godt var det). Oppover bar det, og etter litt traff vi på en gambler i veikanten. Lite visste vi om at han hadde bl.a. nøkkel til kista og healing-potion, så vi ignorerte ham. (Hva skulle vi begynne å gamle for?)

Så etter noen kilometer til dumpet vi bort i enda en tulling. (Håkon Mosseby) Han gikk rundt og hermet etter alle sammen, pirket oss i rumpa med kvister, kastet småsten, og da vi prøvde å drepe ham, ville han ikke dø! Det var slitsomt det. Og etter å ha slitt med han lenge møtte vi på to som satt og filosoferte ved stien (Tom Eikrem & Espen Stenberg) De kunne kjenne igjen denne karen som fulgte etter oss, og kunne fortelle at han het Are. Are var ute etter noe, men kunne ikke huske navnet på det. Han hermet også etter oss, da han trodde en av oss var myr-monsteret (Som bare kunne dø om man hermet etter det lenge nok) Dette ble oss fortalt av disse filosofene. Og med litt mer hjelp, så fant vi også ut at Are var på jakt etter søtbær. Hans mor hadde slike, så vi skulle da hente dette til Are. Men møtte vi på myrmonsteret på myra, måtte vi gjøre som Are.

Vi dro avsted, og opp på myra kom vi, og møtte selvfølgelig på myrmonsteret. Så med litt herming i mange morsomme varianter gikk vi videre. Så møtte vi mor til Are (Elin Moe - for tiden utkledd som lik) Vi var jo råbarkede riddere, skikkelig ekle og slemme, så på forhånd hadde vi planlagt å voldta henne. Vi hadde jo ikke sett kvinnfolk på aldri så lenge, men dette var for ille. Hun var jo styggere enn søstera til Grim-brødrene. (To av følgets riddere). Og hun var stygg. Det lå visst til slekta. Ja, vi fikk da søtbæra, eller skal jeg si druer, og satte ivei tilbake til Are. Han ble veldig glad og fornøyd, og sluttet da heldigvis å følge etter oss.

Turen gikk videre, og nå begynte kista å merkes. Vi var ganske slitne, men vi måtte jo fortsette. Og etter enda noen kilometer møtte vi på et stort troll på ei bru. Det's sønner kom også rett etter, og de ville ikke slippe oss forbi uten at en av oss ble igjen til middag. Dette måtte gå som det gjorde. Vi sloss oss igjennom, til tross for at flere svartblod dukket opp og fortsatte. Dvs en mann mindre var vi. Meg selv hadde hatt ublidt møte front mot front med trollet. Og det hadde en stoooor klubbe.

Så siden jeg selv gikk i bakken ble jeg med sis'ene og forberedte et siste lite overfall på ridderne. På Lavollen endte da alle av dem i døden, og vi overfallsmenn stod igjen med kista. Som forøvrig bare inneholdt en papirlapp som sa "Takk for hjelpen. Den virkelige kista har kommet frem" Så denne turen vår hadde egentlig vært en cover-operasjon.

Turen for vår del avsluttet på Tavern, hvor vi hygget oss med god drikke.

Med hilsen
Terje Moe

historier