Intro

Livestuff

Annet

Den enes død

...den andres brød

Av Terje Moe

Jeg må beklage en ganske så avstumpet rapport denne gangen, uten så veldig detaljerte hendelser. Jeg var godt på vei med å skrive historien, og hadde en liten pause noen dager. Neste gang jeg skulle fortsette, fant jeg ingen ting igjen, og måtte starte pånytt.

Morgenen Søndag 5.Juli reiste vi trøndere nedover til Oslo for å overvære liven Den enes død. Etter mange timer kjøring kom vi fram til området, og da gjenstod det bare å pakke ut og sett opp leir. Ut på kvelden en gang kom vi da oss i orden, og timene som fulgte gikk til å bli kjent med området og slappe av etter den lange turen. Tirsdag morgen skulle det hele starte, så litt søvn var godt å få.

Vårt følge var kommet til Skatia på beordning fra lederen av Lagensvartordenen, en paraply- organisasjon for ridderordener i Ravnariket. Det skulle være turnering, og den som vant, fikk tronen. Vi hadde fått i oppdrag å vinne turneringen, da Skatia hadde en av de største flåtene i denne del av verden.

Jeg våknet tidlig denne morgenen på Skatia. Det trommet nokså kraftig på paviljong- taket, men inne var det tørt og fint. Ridder Larkin von Wagenwolf, som var min ridder bodde her. Sammen med meg da - selvfølgelig. Væpner Tranark von Sakator.

Vi hadde kommet hele den lange veien fra nord i Ravnariket for å delta i turneringen om å bli Skatias nye konge, og sammen med ridder Harian von Nefyn og storbonde Ottar Kløvermark, skulle vår gruppe stille sterkt.

Dette var turneringens første dag, og noe av det første som møtte meg denne dagen var to sort og hvitkledde som spurte meg om jeg trodde på sannheten. Hvilket religiøst nonsens, men jeg jattet da med for å få dem til å dra. Senere besøkte vi noen av de andre som skulle delta. I leiren til Purpurordenen ble vi godt mottatt. Som oss var de også fra Ravnariket. Litt småprating ridderne imellom, og ønsker om ei god turnering fra begge parter ble gitt før vi dro tilbake til vår teltleir. Nå var det tid for å forberede seg til kampene.

Vi kom til arenaen med godt mot. Turneringen hadde allerede startet, og det ble raskt vår tur. Ottar startet, og hadde valgt å kjempe til første treff. Han var meget uheldig og ble slått ut i første runde. Deretter var det Ridder Harian sin tur. I meget kjent positur bekjempet han sin motstander. Likeså skulle det skje med Ridder Larkin. Nå hadde jeg virkelig sett Skatierne for første gang på nært hold. Alle hadde en merkelig klesdrakt som minte om skjørt. Og så ubehøvlet de oppførte seg. Men de hadde vist virkelig stor kampgløde i turneringen, og slik det så ut så hadde alle i mer eller mindre grad gode kampferdigheter.

Noen timer etter kampene dukket et litt merkverdig følge opp i leiren vår. 6 jomfruer hadde reist helt alene fra et kloster i Ravnariket som hadde brunnet ned, og dukket opp her i Skatia. Klosteret tilhørte hånden og det var da naturlig å ta kontakt med en av håndens prester. Vi måtte også få ordnet en plass for de stakkars jomfruene å sove, men vår leir skulle vise seg å være for liten. Men etter å ha pratet med purpurordenen, skulle det vise seg å komme til en ordning. Etter litt slit med ovenfornevnte var det godt å puste ut.

Kvelden kom og vi hadde blitt bedt på selskap til Purpurordenen. Vi ble tatt godt imot, og det viste seg å være svært så fint folk på besøk der i leiren. Tilmed dronningen av Calabria satt der. Det var et syn som tilmed gudene ville ønske å få se. Noe så fint hadde jeg aldri sett. Og kvelden gikk med trivelig prat, og noen trubadurer holdt oss med underholdning.

Neste dag kom, og Skatia skulle vise oss hvordan det virkelig kunne være når solen kom fram. Fuglene kvitret, og det suste lett i gresset. Etter en virkelig god frokost var det tid for atter en gang å forberede seg til turneringen. Idag skulle min Ridder Larkin fekte mot nok en skatier, og som forventet gikk ridder Larkin seirende ut. Vår medreisende Ridder Harian fortsatte hvor Larkin sluttet, og nedkjempet nok en av skatierne.

Etter en kort middag var det tid for å ordne seg for kveldens begivenheter. Det skulle være et selskap for de adelige, og dronningen av Calabria skulle komme. Det ble et fint selskap, og Ridder Larkin ble sittende ved hennes side. Dette tok stort sett resten av kvelden.

Nok en ny dag tok til. Det var overskyet, men ganske så varmt. Som tidligere startet vi også denne morgenen med frokost, for å så begynne forberedelsene til dagens kamper. Vi gikk fram til dagens trekning, og det skulle vise seg at Ridder Larkin skulle møte en av Purpurordenens riddere. I så måte var det platerustning som skulle brukes. Så da turneringen startet litt senere skulle denne kampen være et av høydepunktene. Den varte ved, og begge ridderne var tydelig tynget av både plate og varmen, og det som til sist skulle avgjøre kampen var deres utholdenhet. Dessverre kom ridder Larkin til kort her. Ridder Harian gjorde jobben sin som han skulle, og avanserte videre til semifinalen.

Ettermiddagen ble brukt til å pusse rustningen til Ridder Larkin, og så var jeg så heldig å få noen timer fri. Jeg hadde kvelden i forveien lagt merke til et røykehus, hvor man kunne få seg noen forlystelser av ymse slag. Dessuten hadde jeg kommet i kontakt med ei av kvinnene som jobbet der, Ludmilla. Og da jeg kom ut fra røykehuset følte jeg meg som en ny mann.

Jeg våknet opp fjerde morgen godt uthvilt. Vi startet dagen som vanlig med en rask og grei frokost før vi gikk avgårde til trekningen av dagens kamper. Det var 2 skatiere, Ridder Harian og en ridder fra Purpurordenen som var blandt deltakerne. Ridder Harian trakk Sachs fra Sachskompaniet, og en Skatier skulle kjempe mot ridderen fra Purpurordenen. Da kampene begynte var stemningen stor. Og fra den første kampen mellom Purpur og Skatia gikk Purpurordenen seirende ut. Så kom kampen med Ridder Harian. Han skulle kjempe mot en Sachs fra Skatia. Sachs viste seg å være en god kriger, og ga Harian god motstand. Den drog ut i tid, og det virket ikke som om noen ville gi seg. Så etter en kort pause skulle kampen fortsette. Det kunne vise seg å ha avgjort det hele. Ridder Harian hadde fått summet seg litt, og fikk inn en perfekt treff i brystet på Sachs, som gikk i bakken.

Resten av formiddagen gikk med til å være påpasselig med at ingen kom innpå Ridder Harian for eventuelt å skade ham. Vi satt ellers mye inne da det tok til å regne ganske kraftig. Bakken ble meget sølete, og man kunne ikke gå ut uten å skitne seg til. Vi satt som sagt mye av dagen inne, og fikk etterhvert også besøk av dronninga av Calabria's livvakt. Han snakket løst og fast om Skatia, og hendelser som hadde skjedd her i den siste tida.
Etter dette ble et brev vi hadde fått av lederen av Lagensvart åpnet. Der stod det at hvis vi ikke vant Skatia ærlig, skulle vi ta det med makt. Et par personer vi skulle ta kontakt med var også nevnt. Disse måtte finnes så fort som mulig så vi kunne diskutere løsninger.
Endel besøk ble foretatt noen besøk, deriblant til purpurordenen, videre til greven av Scurk, Prinsen av Eidaland og noen andre store personer.
Etterpå var det blitt sent, og på tide å komme i seng. Resten måtte vi finne ut neste dag.

Siste turneringsdag kom. Vi var påpasselig med å ikke utsette vår finalist for tunge oppgaver og plagsomme, nysgjerrige blikk. En god frokost med tilbehørende kaffe ble ordnet, og utstyret klargjort. Det begynte nå å bli på tide å gå til turneringsområdet.

Rundtom i hele området var det fullt opp med skatiere kledd til strid, og ansiktene fulle av blåmaling. Det virket ikke som om de ville godta Ridderen fra Purpur som konge, så vi begynte å forberede oss på det værste. Selv hadde vi fin kontakt med de innfødte, men om purpur vant kunne de finne på å slakte alle sammen. Men først skulle kampene stå. Ridder Harian mot Purpur.
Og bedre kamp en dette skulle man lete lenge etter. Begge parter stilte i full platerustning, og gav publikum en fin kamp.
Vi ble alle redde. Hva ville skje nå? Ridder Harian hadde vist stort mot, og stor ære mot Skatierne, men ville de godta han som konge? Hele området var preget av at en ikke-Skatier vant tronen, men ingen foretok seg noe.

Vi pratet med de Skatiske klanlederne, og de kom fram til at et møte skulle holdes neste dag. Der skulle det avgjøres om Harian skulle få tronen. I mens skulle vårt følge dra rundt til de forskjellige klanene for å få deres støtte.
Og ettermiddagen kom.

Vi startet runden med et kort besøk til Purpurordenen før vi fortsatte til nærmeste Skatier-klan. Disse var nokså krigerske av seg, og ville så absolutt ikke ha noe særlig med oss å gjøre.
Videre kom vi til leiren til Tivlin, noen nokså skrullete folk. Det ble sagt at en magiker hadde utført endel eksperiment på Skatia. Og disse var resultatet. Hoppet rundt og sang, og når de gjorde det, skjedde det rare ting. Altså, vi ankom Tivlin, og ble meget godt mottatt. Ridder Harian ble også tilbudt plass i klan Tivlin. Han måtte jo selvfølgelig ha en klan hvis han skulle bli konge. Etter et hyggelig besøk hos disse skrullingene, gikk turen til Tuatha Riach(som også delte leir med Sachs kompaniet) Disse viste seg å være meget vennligssinnede. Vi ble tilbudt en plass ved leirbålet, drikke og en lang prat. Men hvordan de ville stemme imorgen holdt de hemmelig.
Kvelden gikk, og det ble nok engang på tide å få seg søvn.

Dagen idag begynte bra. Været var fint, og det hadde såvidt begynt å tørke opp litt fra gårdagens regnvær. Vi spankulerte litt rundt i området, pratet med forbindelsene våre, og ventet på at møtet skulle begynne. Desverre viste det seg at en konge i skatia fungerer som sjefen over sjefene, dvs at han styrer over rådet av 6 (7?), dersom disse ikke er enige i kongens avgjørelser så bestemmer de noe annet. Rådet måtte nemlig være enig. I tillegg måtte ridderen gå i kilt og drive med sauer, hvilket ikke var særlig attraktivt for en ridder som meg selv. Derfor jobbet vi aktivt for å skaffe en allianse med skatierne, som sa at ridder hariuan og Ravnariket kunne benytte skatias flåte når vi ville. I tillegg fikk ridderen lov, som eneste utlending, til å fritt reise til/fra skatia. dette gjaldt også hans familie og venner. Han skulle også få tildelt et stort landområde, bygge hus, delta i rådets møter for å utvikle et godt samarbeid mellom skatia og ravnariket. I tillegg er han invitert til den neste turneringen, for å overvære ikke delta. Han har de fleste skatieres respekt og er en fryktet kriger. Nevnes bør det vel også at flere og flere satte sparepengene sine på ham da de så hvor dyktig og nobelt han kjempet i turneringen, og han var den eneste utlendingen som oppnådde slik respekt at skatierne hilste på ham. Flere av de sa til og med direkte til ham at den eneste utlendingen de ville godta på tronen var Ridder Harian.

Dagen gikk, og vi fra Ravnariket brukte dagen til forlystelser, og en god middag. Da kvelden kom, hørte vi et sabla bråk fra lengre bort. Og da det nærmet seg kunne vi skimte endel krigere fra Rahel- et meget fryktet land. Et lite slag tok til der ute på sletta, men med så mange krigere vi hadde, var ikke dette noe problem å takle. Så etter noen få strakser var det hele over, og likeså var vårt sommereventyr.

Vår gruppering:

Enkefru Viktoria: - Inger Tone Kleven
Ridder Larkin: - Erik Ryen
Ridder Harian: - Øyvind Moe
Ottar Kløvermark: - Egil Moe
Sakso: - Jens Kristian Sørum
Tranark - Terje Moe
Balder - Håkon
Birk: - Ålve

Ærbødigst
Terje Moe

historier